Gutulia er Norges minste nasjonalpark, og også blant de eldste. Til tross for størrelsen, rommer den en stor variasjon. Den øverste delen av Gutulivola er skogløs, mens liene er preget av åpen furuskog og gammel granskog. I kontrast til den uberørte skogen ligger Gutulisetra – setervollen som er blitt tatt vare på av folk og fe helt siden 1750-tallet. Seterhus, steinrøyser og beitemark har skapt et landskap med stor historisk verdi.
Stien inn til nasjonalparken fra innfallsporten ved Gutulisjøen og natur- og opplevelsesstien er de eneste merkede løypene i nasjonalparken. Du må derfor finne dine egne veier, hvor du kanskje kan få følelsen av å gå deg vill.
Hvorfor nasjonalpark?
Nasjonalparken ble vernet i 1968 og har et areal på 23 km².
Gamle skoger har blitt en sjelden naturtype i Norge, men trærne får stå i fred i Gutulia. Ved Gutulisetra ligger det tre setervoller som er vernet som kulturminner, og beitemarkene blir slått for å ta vare på landskapet. Mange dyr og planter er knyttet til beiting og seterdrift.
Plante og dyreliv
Fra de gamle og urørte granskogene langs Gutulia, til de langstrakte myrene og ut på de fargerike beitemarkene vokser planter av ulike slag. Her kan du finne skjegglaver hengende fra grantrærne, sjeldne arter fra østlige strøk og småvokste beitemarksplanter.
I skogen, under føttene dine, finnes det en helt egen verden: et underjordisk nettverk.
Geologi
Landskapet i nasjonalparken preges av rolige og avrundede terrengformer og lange, slake linjer. Gutulivola på 949 moh ligger midt i nasjonalparken og ruver over landskapet.
Fra Gutulivola kommer nasjonalparkens nest høyeste topp, Baklivola, fram mot en bakgrunn av Femundsmarkas høyfjell i nord. Mellom toppene ligger en vakker dal med åpne, flikete myrer. Dalen strekker seg bort mot Valsjøen. Gammelskogen er usedvanlig rik til å være på denne kanten av landet.
Reindrift
Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men hele Gutulia blir benyttet til beiteområder for tamrein. I dette området ligger den sørligste samiske bosettingen som lever av reindrift.
Les mer
Grupper av reineiere samler reinen i felles flokker på bestemte arealer, og samarbeider om driften. Disse driftsgruppene kalles sijte på sørsamisk. Svahken sijte er i dag det samiske reinbeitedistriktet som har beiteområder i Gutulia. Lassoen og hunden er fortsatt viktige arbeidsredskaper for reineiere, i tillegg til moderne tekniske hjelpemidler.
Vis hensyn hvis du møter rein
Tamreinen er ikke spesielt sky, og besøkende kan ofte oppleve å møte disse vakre dyrene. Men reinen trenger ro for å beite, så vis hensyn og ikke forstyrr dyra unødig. Særlig i kalvingstida er reinen svært sårbar. Husk båndtvang, og følg ikke etter dyrene.
Historie
Områdene øst for Femunden ble lenge bare benyttet til jakt og fiske. Samene har brukt området for reinbeite siden 1600-tallet.
Les mer
Seterdrift
Fra 1750 til 1949 drev tre gårder seterdrift på Gutulisetra. Folket fra gårdene ved Lillebo og Sorken tok dyrene sine hit for å beite hver sommer. I årene 1975 til 1983 ble de 16 seterbygningene restaurert med bruk av gammel håndverkstradisjon. «Ostebua» på Oppåvollen er ei åpen rastebu. På Nedpåvollen serveres kaffe og vafler til de besøkende. Her kan du oppleve stemningen i en gammel seterstue.
Les mer om seterlivet i Gutulia
Sentralt samisk område
Den samiske befolkningen har drevet med tamreindrift i lang tid og før det levde samene av jakt, fangst, sanking og fiske. Samene har knyttet tradisjoner og tro til steder i nasjonalparken, ofte uten å ha satt et spor i terrenget.
Forvaltning og oppsyn
Nasjonalparken forvaltes av et nasjonalparkstyre, bestående av medlemmer fra de berørte kommunene, fylkeskommunene og Sametinget. Forvaltningen gjennomfører årlig tiltak med informasjon, tilrettelegging, skjøtsel og kartlegginger.
Les mer
Nasjonalparkstyret har to nasjonalparkforvaltere med kontor på henholdsvis Røros og Drevsjø.
Styret har ansvar for forvaltningsplaner og søknader om tiltak. Se nasjonalparkstyrets nettside
Oppsyn
Forvaltningsmyndigheten samarbeider tett med Statens naturoppsyn (SNO), som driver tilsyn og kontroll i verneområdet.
Engerdal fjellstyre tilrettelegger for friluftsliv og driver oppsyn med jakt og fiske i nasjonalparken.
